I forhold til de tre øvrige hedensk-kristne tradisjonene Haloween, Lucia og Sankthans, er fastelavn mindre beaktet. Helt uanselig er den ikke, det selges fastelavnsris i Norge for 9-10 mio. kr. hvert år. Symbolene som hører til fastelavn - fastelavnsris og boller - har lange tradisjoner.
Fastelavn, «kvelden før fasten», er alltid 49 dager før 1. påskedag, og faller alltid på en søndag. Dagen bygger, som flere andre religiøse merkedager, på hedenske tradisjoner som kristendommen "overtok". Fastelavnsriset, som i Norge er fjærprydet bjerk, eller selje, var fra gammel tid et symbol på fruktbarhet, med litt vann og varme får man bladene til å spire frem. Derfor fikk hver og en en omgang med piskeriset, fruktbarheten skulle overføres fra natur til menneske. Med tanke på fødselsratedebatten som fra tid til annen oppstår i Norge burde kanskje regjeringen sende et fastelavnsris til alle husstander i landet?
Det ville gagne Sanitetsforeningen som produserer ca 160.000 ris i året, alle håndlaget av medlemmer i ca 600 lokallag over hele landet. Pengene er hårdt tiltrengte midler for forskning i kvinnesykdommer og lidelser som ellers ikke får mye støtte. Det har vært vanlig å forske på mannen, selv for sykdommer som rammer alle.
Støtt likestillingen innen forskningen på helse og kjøp fastelavnsris til barna eller hjemmet fra et utsalgssted i nærområdet. Er det for sent, eller vanskelig å finne, så kjøp et digitalt fastelavnsris her.
Engasjementet er stort blant foreningens ca 43.000 medlemmer, og med støtte fra SpareBank1 er det i forbindelse med fastelavn opprettet tre Spleis innsamlinger. En av innsamlingene går til kvinnehelse, samme formål som fastelavnsrisene, de to øvrige til andre av foreningens viktige oppgaver. Støtt med valgfritt beløp, med navn eller anonymt:
Kvinnehelse: forskning, påvirkning og informasjon
Barn i sårbare livssituasjoner
Frivillige Sanitetskvinner - støtte til innsats under beredskap
I det kristne Østeuropa starter fasten dagen etter fastelavn, dvs. mandag. I det katolsk-kristne Vesteuropa bevilget kirken seg et par ekstra dager til å fete seg opp på, og starter først fasten på onsdag, kalt askeonsdag.
Fastelavnsbollene hører til i den katolsk-kristne tradisjonen. Fastelavns-søndag og -mandag kunne man spise kjøtt, så mye man orket. Tirsdag var siste "fetedagen", da kunne man bare spise hvite varer som egg, sukker og hvetemel. Og det var dyre varer som ikke var forbeholdt alle. Da kom bollene på bordet! Små runde boller med en ganske søt smak som avsluttet fetedagene, og markerte at nå var det tid for å faste!
Som et kuriosum kan nevnes at fastelavnsboller heter Mardi Gras Buns på engelsk. Som kommer fra fransk .... "mardi" tirsdag og "gras" fett. Mange vil nok forbinde betegnelsen med den store Mardi Gras paraden i New Orleans i USA. En stat som i sin tid ble etablert av franske kolonialister. Og ja, årets parade foregår tirsdag 21. februar!
Tidene endrer seg, bollene også, og selv om luftige fastelavnsboller med syltetøy og krem fortsatt er «den ekte vare», se oppskrift her, så kan boller lages i mange varianter, se oppskrifter fra Tine her. Hvorfor ikke forsøke fargerike hveteboller med seigmenn og seigkvinner? Blir sikkert populære...
God fastelavn!
