Lepramuseet St. Jørgens Hospital

Fra omkring 1850 til 1900 var Bergen en internasjonal leprahovedstad, med tre leprasykehus, og den største konsentrasjonen av pasienter i Europa. Lepramuseet forteller om sykdommen og dens historie i Norge, om livet på hospitalet og de berømte norske bidragene til lepraforskningen. Museets anbefaling: "Museet passer best for voksne, men større barn og ungdommer har også utbytte av et besøk når de går sammen med andre". Guidet omvisning anbefales.

Lepramuseet St. Jørgens Hospital er trolig Nord-Europas best bevarte leprasykehus, med et unikt godt bevart sykehusmiljø fra 1700-tallet. St. Jørgens Hospital er også Norges eldste stiftelse og en av Skandinavias eldste sykehusinstitusjoner. Det er primært hovedbygningen og kirken som er åpne for publikum. Flere av de andre husene er i bruk som boliger og kan derfor ikke besøkes.

Museet har en urtehage som man bør få med seg. Den ligger stille og avsondret midt inne i hospitalkomplekset. For å komme til hagen går man gjennom den gamle driftsbygningen. Hagen inneholder en rekke planter som har tradisjoner for medisinsk bruk. Hagen ble opparbeidet på 1990-tallet og er åpen for besøk i museets åpningstid.

Stiftelsens arkiver er en del av Lepraarkivene i Bergen, som står på UNESCOs program for Verdens hukommelseArmauer Hansens oppdagelse av leprabasillen i 1873 representerte et gjennombrudd for 1800-tallets lepraforskning, og det norske lepraarbeidet har hatt stor internasjonal betydning også på andre felt.