Grytøy Bygdetun

Bygdetunet består av seks bygninger, og over 4000 registrerte gjenstander, og er et av de best utstyrte bygdetunene i Nord-Norge. Hovedbygningen er fra 1770 med tilbygg fra 1824 og består av 26 rom, mange med autentiske møbler og inventar. Ved sjøen står et båtnaust med nordlandsbåter, bruk og børnskap, samt motorhus med eldre båtmotorer og en liten rorbu. Man kan osgå se noen av oldsakene som er funnet på Grytøya.

I tillegg til hovedbygningen har bygdetunet stabbur, fjøs med innredning, samt en låve med eldre jordbruksredskaper. En trøskemaskin med tannhjul av tre er et artig klenodium. Båtsamlingen består blant annet av en firroring, en treroring, to toroms bindalingar, en spissbåt, joller fra ca 1910 og 1950, og en doryMuseet er et vitnesbyrd om en kystkultur som er i ferd med å forsvinne. Slekta som bodde der fra 1770 til bruket ble nedlagt på 1900-tallet levde av jordbruk og fiske. Og de levde godt; det er museet et bevis på.

Etter avtale med Tromsø Museum har bygdetunet også stilt ut noen av oldsakene som er funnet på Grytøya. Det er også en fin samling av musikkinstrumenter, og håndarbeider. Alle med lokal tilknytning. Samlingen av skytevåpen, sabler og bajonetter, sivile og militære, vil interessere selv den mest kunnskapsrike på dette området. Imponerende er også to kirkedører med dekor fra 1776.