Barnas Norge

Nyheter

08. juni 2017

Trygghet, mestring og bruk av egne ressurser nøkkelen til god helse og livskvalitet

Læring i barnehagen

En sentral ambisjon i den nasjonale storsatsningen «Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2017» er utjevning av sosiale forskjeller i barn og unges helse og livskvalitet. Alle som jobber direkte mot barn og unge i barnehage og skole, helsestasjoner m.m. skal ha god kunnskap om psykisk helse, som innebærer trivsel og livskvalitet, og tiltak for å påvirke den positivt. Kunnskapen skal også styrkes i hjemmet. KS, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet står sammen om utvikling og implementering av programmet i kommunene, på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. 

 

De tiltakene som iverksettes skal være forebyggende og oppbyggende, de skal styrke barn og unges trygghet, mestring og bruk av egne ressurser. Barn og unge skal bli sett.

 

Har ikke dette alltid vært målsetningen?

 

Jo, men problemet har vært varierende kunnskapsnivå i kommunene. En undersøkelse gjort av Riksrevisjonen i 2014-2015 viste at over halvparten av landets kommuner manglet et apparat for å håndtere psykiske plager og lidelser, selv om det er en av våre største folkehelseutfordringer. Det er kommunenes ansvar å fremme barn og unges psykiske helse, og dermed livskvalitet, og knyttet til dette, drive rusforebyggende arbeid. Det er ett vesentlig parameter for å lykkes: kunnskap, herunder kunnskap om virkemidler. Stor variasjon i folkehelsearbeidet fra kommune til kommune skyldes i hovedsak manglende kunnskap, noe som igjen går ut over prioriteringen. Som det står i programbeskrivelsen: «Mye godt arbeid gjøres allerede, men kommunene kan trenge mer kunnskap om hva som er gode og nyttige virkemidler og tiltak på dette området.»

 

Gjennom kunnskapsformidling og statlig oppfølgning skal programmets overordnede formål nås: at alle kommuner formår å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, og jobbe med rusmiddelforebyggende arbeid. Alle barn og unge, og i øvrig alle kommunenes innbyggere, uansett hvilken kommune det er snakk om skal ha et tilfredsstillende folkehelsetilbud, foruten at den enkelte kommune kan møte lokale helseutfordringer med riktige virkemidler. Staten vil gjennom programmet understøtte kommunene i å nå målene. Forutsetningene for at barn og unge blir sett og får hjelp til å utvikle god psykisk helse, uansett familiebakgrunn, skal ikke være avhengig av hvor i landet man bor. Barn skal trives og ha det godt! Dette er langt fra virkeligheten i dag.

 

Hvordan skal planen omsettes i praksis?

 

Et systematisert folkehelsearbeid forutsetter ikke alene at strukturen er på plass, men at kunnskapen spres til alle i kommunen som har med barn og unge å gjøre: barnehage, skole, helsestasjoner – og hjemmet.  I programbeskrivelsen står det at «livskvalitet påvirkes av en rekke ulike faktorer - som gener og personlighet, mestringsressurser, sosial støtte, positive og negative livshendelser, tilknytningsforhold og faktorer som levekår, samfunnsforhold og økonomi. Miljøfaktorer forklarer en større del av forskjellene mellom oss i opplevelse av glede og velvære enn det gener gjør. Potensialet for endring av livskvalitet ligger derfor i stor grad i miljøet vårt.» En vesentlig faktor for å oppnå god psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge er derfor å hindre utenforskap ved å fremme tilhørighet, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet.

 

Fra 2017 er det etablert en tilskuddsordning til utvikling og utprøving av metoder og tiltak i kommunene. Programmet ser det som spesielt viktig «å utvikle og ta i bruk tiltak som bidrar til å redusere sosiale ulikheter i psykisk helse, f.eks. nedbygging av sosiale og økonomiske barrierer for barn og unges aktivitet.» Forskning viser at utfordringer knyttet til trivsel i barnehage og skole, overvekt, lav mestringsgrad i lesing og regning og frafall i videregående knyttes tett sammen med foreldres utdanningsnivå og sosioøkonomisk status. God språkkunnskap er en faktor som har stor betydning for trivselen, og for å utjevne sosiale ulikheter. Forsøk i norske barnehager med et stort antall fremmedspråklige viser at det å mestre språket i tidlig alder gir økt trygghet, og dermed trivsel. Dette er ett eksempel på hvordan kunnskap resulterer i tiltak som påvirker barnas psykiske helse positivt, uavhengig av familiebakgrunn, og fra tidlig alder. Generelt er tiltak som lek, læring, sosiale relasjoner og følelsesmessige og fysiske ferdigheter, i tillegg til helse, næring, adferd og trygghet, med til å utvikle god psykisk helse. Og dermed trivsel.

 

Forskning på barns hjerneutvikling viser at fundamentet for psykisk helse skapes i våre tre første leveår. Det er en rekke verktøy som kan brukes for å forme fundamentet. Dette er forholdsvis ny kunnskap og målgruppen har ikke vært prioritert i kommunene tidligere. Kommunene må tenke nytt og, som nevnt innledningsvis, skifte fokus fra å behandle til å forebygge, eller gripe inn på et tidligere stadium enn det som har vært, og er, praksis i dag.

 

Målsetningen for «Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2017» kan synes banalt og innlysende, men å spre kunnskap om barns hjerneutvikling og psyke til alle som har med barn og unge å gjøre, og hjemmene, ikke bare i én kommune, men i alle landets kommuner, og deretter tilrettelegge tiltak som bruker kunnskapen, og sikre ressurser og økonomi til disse, tar tid og involverer mange beslutningstagere. I tillegg skal kunnskapen løpende oppdateres med nye forskningsresultater, og tiltakene som iverksettes skal evalueres. Det er mennesker det gjelder, så vel de som skal gi, som de som skal motta, og omstilling tar tid.

 

Den største utfordringen definerer programmet selv som «utjevning av sosiale forskjeller» som på godt norsk betyr å løfte barn og unge ut av en negativ sosial arv. Men tro endelig ikke at en negativ sosial arv er en «forutsetning» for negativ psykisk helse, dvs. lav trivsel og livskvalitet. Undersøkelser de senere årene viser at ungdommen føler øket psykisk press fra prestasjonsangst i skolen og følelsen av ikke å strekke til, og innenfor hjemmets fire vegger skjuler det seg mange ulykkelig barn og unge i familier som tilsynelatende er ressurssterke og velfungerende. Mobbing på internettet påvirker også trivsel og livskvalitet negativt. Mørketallene er STORE. Det fine ved 10-års programmet er at fokus på god psykisk helse skal bli barnas hverdag fra første møte med barnehagen. Barna skal ses, og vite at de blir sett. Så får man håpe at effekten av tiltakene i barnehagen, og senere i skolen, i kontakt med helsepersonell mm. er at barna opplever trygghet og trivsel på disse arenaene, og at det skaper et fundament for god livskvalitet resten av livet, på tross av hverdagslige utfordringer. I motsatt fall må det «tradisjonelle» behandlingsapparatet trå til, men forhåpentligvis i langt færre tilfeller enn uten 10-års planen


Annonser