Barnas Norge

Nyheter

10. oktober 2017

Hjelp til personer med seksuelle følelser for barn før overgrepet skjer

Redd Barnas rapport om lavterskel hjelpetilbud rettet mot personer med seksuelle følelser for barnRapporten fra Redd barna, «Hjelpelinje for personer med seksuelle følelser for barn - en utredning av behov og ulike modeller», konkluderer at Norge ligger langt bak europeiske land som Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia når det gjelder forebyggende hjelpetilbud mot målgruppen. Personer med seksuelle følelser for barn i Norge som søker på internettet etter hjelpetilbud, finner lite eller ingenting av dette. Til gjengjeld finner de mange nettsteder som har stikk motsatt påvirkning.

 

Illustrasjonsfotoet er hentet fra ReddBarna.no

 

Området er tabubelagt, og terskelen er høy for at personene selv oppsøker helsevesenet eller på annen måte gir seg til kjenne. Før de eventuelt har fått satt navn på følelser og møter forståelse og aksept for problemet. Det er her en lavterskel hjelpelinje har sin funksjon. Som Redd Barna skriver i rapporten så viser evalueringen fra tilsvarende hjelpetjenester i øvrige land at «personer som har fått hjelp, opplever en økt erkjennelse av at de har en problematisk adferd, økt forståelse av at adferden kan kontrolleres og økt evne til å ta i bruk teknikker og strategier for å håndtere seksuelle følelser og adferd knyttet til barn».

 

Seksuelle overgrep mot barn er et sammensatt begrep. Det kan være fysisk eller via internett og elektroniske medier, det kan være mot betaling eller gaver, og kan begås av personer i alle aldre. Seksuelle overgrep i den form som rapporten omhandler er adferdsrelatert og knyttet til seksuelle følelser for barn. Det er ingen diagnose, i motsetning til pedofili, som er en seksuell orientering mot prepubertale barn og som hører inn under psykiatrien.

  

Når Redd Barna i rapporten skriver at «omtrent halvparten av Norges befolkning kjenner personlig én eller flere som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn», bør hver og en av oss heve øyenbrynene. Det er mange, og innbefatter også noen meget nær oss, enten vi kjenner til det eller ikke. Det går ikke bare ut over barnet, barnets nærmeste omgivelser blir også ofre, om enn indirekte. Overgriperen har også omgivelser som påvirkes at vedkommendes handlinger. Ringvirkningene er store og samfunns-konsekvensene alvorlige for hvert tilfelle.  

 

Samfunnsgevinsten som kan oppnås ved å iverksette tiltak direkte mot personer med seksuelle følelser for barn, før eventuelle overgrep begås, og mot kontaktgrupper som leger, psykologer og rådgivere, er derfor store. I Norge er tilbudet så godt som ikke-eksisterende. Det er dette Redd Barna setter fokus på i rapporten, med henvisning til god forebyggende effekt fra tiltak i blant annet våre naboland.   

 

Redd Barna har tre forslag til hvordan en hjelpelinje kan etableres:

 

  1. som inngangsport og henvisning til andre hjelpetilbud
  2. som veiledning og terapi via telefon / chat, eller
  3. som et sted for selvhjelp via nettet

 

Anonymitet er viktig, samtidig er straffeloven klar på at man har en meldeplikt til myndighetene for å søke avverget visse grove forbrytelser, herunder seksuelle overgrep, særlig mot barn. Dette og andre spørsmål som ansatte-kvalifikasjoner, driftsform og eierskap belyser Redd Barna i rapporten. Den er et kvalifisert innspill til beslutningsgrunnlag om en hjelpelinje for å bringe Norge på nivå med andre land i Europa når det gjelder forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep begått av personer med seksuelle følelser for barn.

 

Det er bare å håpe at myndighetspersoner, politikere eller andre griper fatt i oppfordringen, og presser på for etableringen av en landsdekkende hjelpelinje, som synes som et forholdsvis enkelt og erfaringsmessig effektivt tiltak i forhold til det store problemet det skal bidra til å avhjelpe. Norge bør ha som målsetning minst å være på samme tiltaksnivå som for land det er naturlig å sammenligne seg med.


Annonser