Barnas Norge

Nyheter

30. desember 2016

Mindre stillesitting og mer bevegelse for barn og unge

Jente som ser tv

Stillesitting er den tiden i løpet av en dag som barn og unge tilbringer i samme inaktive posisjon. For eksempel i sofaen foran tv, på en stol foran computerskjermen, eller med mobilen i sengen. Litt paradoksalt er det at sammenhengende lekselesing også er en uheldig form for stillesitting. Selv korte avbrekk i sittestillingen kan gjøre en helsemessig forskjell, mens begrensninger i skjermtid for barna, eller motivering til lek og annen bevegelse, begrenser den samlede stillesittingen i løpet av en dag. Motsatsen til stillesitting er derfor ikke mer vedvarende fysisk aktivitet, som sikkert mange av barna allerede driver med, men generelt at barna er kortere tid i ro av gangen, og totalt sett mindre i ro og mer i bevegelse, i løpet av dagen.

 

Det enkleste tiltaket for å redusere fysiske konsekvenser av stillesitting er at barn og unge tar regelmessige korte pauser og aktiverer musklene gjennom bevegelser i noen minutter. Dette kan man med fordel også huske på ved lange bilturer med barna. Forbrenningen øker med 30-50% når man er oppreist i forhold til å sitte stille. Alene ved å øke forbrenningen i noen minutter påvirkes blodsukker-reguleringen positivt. Ikke kun på kort sikt, men også med tanke på å utvikle diabetes som voksen. Det skal lite til, og vi foreldre har en pedagogisk oppgave i å fortelle barna hvor viktig avbrekkene er, motivere dem til det og minne dem på det

 

Begrensning i skjermtid vekker ikke alltid den store forståelsen hos barna, noe som gjør at mange foreldre kvier seg for å gjennomføre det. Helsedirektoratet i Norge tidfester ikke anbefalt skjermtid, mens motsatsen i USA anbefaler at barn i alderen 3-5 år ikke sitter stille i mer enn en time i strekk, og i Australia, Canada og Finland at barn og unge ikke sitter mer enn to timer foran skjermen pr dag. Med skjerm menes elektroniske medier som mobiltelefon, nettbrett, computere og tv. Forfatteren av denne artikkelen opplevde sin egen sønn på 18 års dagen takke for at vi foreldre begrenset tiden for computerspill i barneskolen, slik at han fikk interesse for andre aktiviteter. Så det nytter!

 

Lek kan være så mangt og vi foreldre kan bidra til at stillesitting omdannes til aktivitet ved å motivere til bevegelseslek innendørs, eller sørge for at barna kommer ut. Uteaktiviteter øker sannsynligheten for aktiv lek og fysisk aktivitet. Og at vi foreldre slutter å bekymre oss overdrevent om barnas sikkerhet og på grunn av det, eller av bekvemmelighetsårsaker, kjører barna til skolen, i noen tilfeller helt opp i ungdomsskolen. Det er en misforstått vennlighet, og frarøver barna en opplagt anledning til å få tiltrengt bevegelse i stedet for stillesitting

 

Vaner knyttet til stillesitting formes tidlig, og tiltak for å endre disse vanene har god effekt på barn fra før de begynner i barneskolen. Et godt grunnlag for videre oppvekst er derfor å være bevisst om problemet allerede fra barnas tidlige leveår. På www.helsenorge.no, den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge, kan det lastes ned faktaark med anbefalinger og forslag til mindre stillesitting og mer bevegelse for aldersgruppene 0-5 år, 6-12 år og 13-17 år. På nettstedet kan man også finne forslag til fysisk aktivitet for barn 0-2 år og beskrivelse av den motoriske utviklingen for barn fra 0-18 år

 

Tallmaterialet som ligger til grunn for Helsedirektoratets anbefalinger på egen hjemmeside og på www.helsenorge.no stammer fra en undersøkelse blant 3500 6-, 9- og 15-åringer i Norge i 2011. Blant 6-åringene viser registrert aktivitet at ca. 50 % av våken tid brukes i ro, blant 9-åringene er tilsvarende tall 60 %, mens 15-åringene bruker 70 % av dagen til inaktivitet. Tendensen blant de to eldste gruppene er at mer av dagen brukes i ro. Det er ingen grunn til å tro at neste undersøkelse vil vise at denne tendensen er brutt


Annonser