Barnas Norge

Nyheter

02. august 2017

Nei til mobbing - ny skolemiljølov fra 1. august 2017

Mobbing i skolen - nytt regelverk fra 1 august 2017

I mai behandlet Stortinget regjeringens forslag til nye regler om skolemiljø. Loven skal sikre elevenes rettigheter til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tallene som går igjen er at ca 50.000 barn i varierende grad føler seg uvel på skolen. Antall «rene» mobbere skjønnes til 17.000. I tillegg kommer elever som mobber og selv blir mobbet. På tross av mange tiltak og kampanjer de siste 20 årene har antallet elever som oppgir at de blir mobbet holdt seg høyt. Dette har regjeringen ønsket å gjøre noe med

 

Den nye loven innebærer nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering i skolen, en tydelig og handlingsrettet aktivitetsplikt for skolene, og et solid sikkerhetsnett for elever og foreldre når skolene ikke sørger for at elevene har det trygt og godt på skolen. Det som er skjerpet i forhold til tidligere lovverk er at skolene, og deres offentlige eller private eiere, nå har en plikt til å lage en generell og helhetlig plan for å forebygge mobbing, og oppfølgning hvis det allikevel skjer, mot tidligere en handlings- og vedtaksplikt for hver enkelt sak når den oppsto. Det er rektor som har ansvaret for at loven håndheves. Denne nye aktivitetsplikten legger et helt annet press på skolene for å iverksette tiltak, så vel gjennom økt kompetanse som oppfølgning og dokumentasjon. Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet får hjemmel til å ilegge skoleeier, for størsteparten av landets skoler kommunene, tvangsmulkt for å sikre oppfyllelse av vedtakene i håndhevingsordningen

 

Kunnskapsdepartementet, som har ansvaret for barnehager og skoler, mener også at den klageordningen som hittil har vært gjeldende ikke har fungert bra nok. Lovforslaget legger derfor til rette for en fornyet og forbedret ordning der det er enklere og raskere å få hjelp. Det er fylkesmannen som er håndhevingsinstans idet denne er lokalt plassert og kan se saken i sammenheng med andre kommunale tjenesteområder, som for eksempel helse og barnevern. Dette er uendret fra tidligere, men Fylkesmannens ansvar er skjerpet. Elever og foreldre kan klage på fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet. I den nye loven mister imidlertid familien klageretten hvis eleven bytter skole, hvilket kan ha den uheldig konsekvens at barnet fortsetter i skolen lenger enn ønsket, eller at det ikke tas fatt i kritikkverdige forhold

 

Hvordan fungerer det nye regelverket i praksis, kort fortalt?

 

Ansatte på skolen har en rapporteringsplikt til rektor hvis de har mistanke om at noen blir plaget

 

Går eleven selv til en lærer og sier at han/hun føler seg mobbet i skolen, eller på skoleveien i tilknytning til skolen, så har rektor umiddelbar handle- og informasjonsplikt, blant annet kontakte foreldre til alle involverte barn

 

Elever og foreldre kan ta saken videre til Fylkesmannen en uke etter at rektor ble orientert hvis de er misfornøyd med rektors / skolens håndtering av saken. Fylkesmannen pålegger skolen å iverksette tiltak

 

Er elever og foreldre heller ikke fornøyd med Fylkesmannens oppfølgning / håndtering kan saken bringes inn for Utdanningsdirektoratet

 

Finn mer informasjon om de nye reglene på Utdanningsdirektoratets hjemmeside www.nullmobbing.no. På Barneombudets hjemmeside kan man laste ned et forslag til brev hvis man vil klage til rektor, Fylkesmannen eller Utdanningsdirektoratet på manglende tiltak og oppfølgning, se http://barneombudet.no/dine-rettigheter/mobbing/mobbing-pa-skolen-2/ . På siden er det også en lenke til landets Fylkesmenn og Utdanningsdirektoratet

 

Og kritikken, hva har den bestått i?

 

De to frivillige foreningene Mobbing i skolen (http://mobbingiskolen.no/) og Foreldrenettverk mot mobbing (http://fmmnorge.com/) mener at det skal en slagkraftig og uavhengig klageinstans til, med myndighet til å håndheve loven og ansvarliggjøre skoler som bryter den, for å sikre et effektivt vern mot mobbing. De mener også at bortfallet av enkeltvedtak til fordel for en «ullen aktivitetsplikt» svekker mobbeofrenes rettsvern. Avskaffelsen av enkeltvedtak i mobbesaker har også møtt kritikk fra Foreldreutvalget for Grunnopplæringen (FUG, www.fug.no) og faginstanser og andre som arbeider med skolene, og som tviler på at tiltakene i den nye lovgivningen gir et like godt rettsvern for elever som blir mobbet som den tidligere skolemiljøloven gjorde

 

Dert nye regelverket om skolemiljø trådte i kraft 1. august 2017. Tiden vil vise om den nye aktivitetsplikten, etter to tiår med alt for mange barn som ikke har det godt i skolen, lykkes med å få tallene ned. Og om barnas rettsvern blir ivaretatt like godt som tidligere


Annonser