Barnas Norge

Nyheter

12. desember 2018

Lussinatt og Santa Lucia – et sammensurium av folkelige, førkristne og katolske skikker

Lussekatter og Lucia feiring

Lucia døde som martyr på Sicilia i år 304, etter å ha fått stukket ut øynene, og etter sigende med en brennende lampe i hånden.  Navnet er avledet av det latinske «lucius», lysende, og sagnet om lampen er derfor unødvendig for å forklare hvorfor vi forbinder henne med lys. Hun ble erklært helgen, den hellige Lucia, og er også de blindes beskytter.  

 

Protestantiske Sverige brakte feiringen av den katolske hellige Lucia til Skandinavia på slutten av 1800-tallet, og tok det til seg i en sådan grad at det smittet over til de øvrige nordiske landene på 1950-tallet.

 

Natten til vintersolverv, dvs. årets korteste dag, var myteomspunnet, denne natten var underjordiske vesener og andre man nødig ville møte, ute på rov. Historien om unge piker som forsvant var mange, så det gjaldt å holde seg innendørs og skalke dører og vinduer. I Norge og Sverige var det ekstra ille, for der kunne vetten Lussi komme med sitt trollfølge natten til vintersolverv. De var ute for å kontrollere juleforberedelsene, at alle var i rute. Huttetu for dem som ikke var. Hun kunne hevne seg og skade det og den som var i nærheten. For å verne seg kunne blant annet levende lys gi beskyttelse.

 

I år 1700 ble den gregorianske kalenderen innført i flere land, herunder Norge. Vintersolverv ble nå 22. desember, hvor den i den julianske kalenderen hadde vært den 13. desember. Hvorvidt Luciaferingen, eller ryktet om den, hadde gjort seg gjeldende vites ikke, men for alle praktiske formål ble natten til den 13. desember fastholdt for Lussinatten, selv lenge etter at den gregorianske kalenderen hadde vunnet innpass i de fleste avkroker.    

 

Og lussekattene? Sagnet stammer fra Tyskland, om djevelen som forkledd som en katt («djevelkatt») ga de slemme barna juling, mens en kristusskikkelse forkledt som barn ga alle de snille barna boller. (Ikke veldig pedagogisk etter dagens normer….). For å holde djevelen unna ble bollene farget gule, helst med «lysende» gult safrankrydder, alternativt med gurkemeie.

 

Lyset og 13. desember er derfor en fellesnevner for Santa Lucia, før-kristen overtro og det onde. Tradisjonen med hvite drakter og lyskrans på hodet stammer sannsynligvis fra Tyskland i nyere tid, der det oppstod tradisjon for å kle opp enn jente med hvite klær og lys i håret som Kristusbarnet («Christkindlein») før jul.

 

Da mangler kun Luciasangen, som er en napolitansk folkevise. I 1849 ble den publisert med noter. Sverige tok melodien til seg og lagde likeså godt tre forskjellige Lucia tekster til den, uten forbindelse til den italienske originalteksten. En av disse variantene, i norsk oversettelse, er den vi synger. Leser man, eller lytter man til, teksten ser eller hører man snart at den ikke bare handler om Sankta Lucia, men også om «natt … i stall og stue» og det mørket man var så redd for.  


Annonser