Barnas Norge

Nyheter

07. februar 2018

Fastelavn – fra hedensk tradisjon til kristen markering

Fastelavnsris

Som så mange andre religiøse merkedager bygger de på hedenske festdager. Forklaringen er enkel: når kristendommen ble innført var de hedenske festdagene godt innarbeidet, og noe man ikke umiddelbart ga slipp på. Selv om man nå var kristnet så hang overtroen igjen hos mange, det gjaldt derfor å gi festene et nytt kristent innhold.

 

Fastelavn stammer fra hollandsk gammeltysk og betyr «kvelden før fasten». Denne dagen faller alltid på en søndag, 49 dager (7 uker) før 1. påskedag. I det kristne Østeuropa starter fasten dagen etter, dvs. mandag. Den kristne kirken i Vesteuropa bevilget seg et par ekstra dager til å fete seg opp på, og starter først fasten på onsdag, kalt askeonsdag. Formålet med fasten er å minnes Jesus 40 fastedager frem til påske, det er en angre- og forberedelsestid hvor troende skal unngå forskjellige former for mat. Når vår tids fasteperiode strekker seg over 46 dager er det fordi søndager ikke medregnes i fasteperioden.

 

Fastelavnsriset, som i Norge er fjærprydet bjerk, eller selje, stammer fra den hedenske vårfesten som gikk foran den kristne fastelavn-tradisjonen. Riset var et symbol på frugtbarhet, med litt vann og varme får man bladene til å spire frem. Derfor fikk hver og en en omgang med riset, frugtbarheten skulle overføres fra natur til menneske.  I kristen mer folkelig tradisjon har riset vært brukt til å «rise hverandre opp», hovedsakelig blant unge og unge voksne. Når man ble vekket av pisket med riset så gjaldt det å komme raskt ut av sengen for også å få noen å piske på. Om fruktbarheten rent faktisk blir overført til den som piskes står hen i det uvisse ……  

 

Fastelavnsbollene hører til den kristne tradisjonen. Fastelavnssøndag og -mandag kunne man spise kjøtt, så mye man orket, men så var det også slutt frem til påske. Tirsdag var den siste dagen man fikk spise dyre hvite varer som egg, sukker og hvetemel, og det var da bollene kom på bordet. Små runde boller med en ganske søt smak som avsluttet festmåltidet, og markerte at nå var det tid for å faste.

 

I Danmark er fastelavn tradisjonelt en mye større begivenhet enn i Norge. Får ikke barna være med på å «slå katten av tønnen» er det stor skuffelse. En tradisjon som i mindre omfang, og med papirposer, og nok uten alltid å vite bakgrunnen, har gjort sitt inntog i norske barnehager. I Danmark er det en tønne, eller noe tønnelignende, eller en kraftig papirpose for de minste, som henges opp i barnehagen noen dager før, og på låven, i stallen, på gårdsplassen eller, noe mer risikabelt, innendørs, på selve dagen, og så slås det løs med en kjepp for de minste og et balltre for de litt større. Når posen eller tønnen sprekker, flommer det ut med alskens godterier og ivrige barnehender plukker i vei – som om de sto foran fasten!

 

Kattekonge eller Kattedronning blir den som klarte det forløsende slaget.  Det er alltid flott pyntet opp, det er fastelavnsris og boller, barna er kledd ut i kostymer og det er «fest og ballade». «Kat(t)astrofen inntreffer når foreldre har gjort seg make og kjøpt en ny tønne, eller laget en selv, av litt for god kvalitet, som nesten ikke lar seg knuse, selv med solide voksenslag ….

 

Og hvorfor en katt? Middelaldersk tro ville ha det til at hvis man slo i hjel en sort katt så unngikk byen pesten. Katten satt i danske tønner før den ble skiftet ut med godteri, var den heldig fikk den, noe omtumlet, friheten tilbake. Var den uheldig måtte den bøte med livet.

 

I Tyskland, Sveits og Østerrike er fastelavn avslutningen på karnevalsesongen som begynner 11. november kl 11.11, men som har sitt høydepunkt opp til fasten. Da feires Fasching, Fasnacht, Fassenacht eller Fasnacht, avhengig av land og region, en salig blanding av før-kristne og kristne tradisjoner. Omfanget varierer fra region til region, og er dominerende i de romersk katolske områdene. Ordet karneval stammer fra latinsk, «farvel til kjøttet», det er i hvert fall den gjengse oppfattelse, men det er ikke enighet om det skal oppfattes bokstavelig, som kirken heller til, eller om ordet betyr en stor fest for å si «farvel til kjøttet».

 

De nordligere protestantiske områdene i Tyskland utviklet sin egen variant av feiringen og karnevalet, et av navnene er Fastelavend. I Danmark ble det til Fastelavn, som også er navnet på dagen i Norge, selv om Fastelaven gjør seg mer og mer gjeldende.


Annonser