Barnas Norge

Nyheter

14. juli 2019

Barn og unge ønsker trygghet på nett

Barnas inntog i den digitale verdenVi foreldre har forskjellige holdninger til barnas digitale tidsbruk. Noen har resignert eller “gir blaffen” og håper på det beste, andre igjen setter opp regler for barnas bruk av digitale medier, mens atter andre forsøker å kontrollere bruken gjennom fysisk kontroll av mobiltelefonen eller nettbrettet. 

 

Hva er riktig og hva er galt? Fasiten finnes ikke og varierer fra familie til familie og fra barn til barn.

 

Internasjonale undersøkelser viser imidlertid at barn i alderen 8-12 år gjerne vil diskutere bruken av digitale medier med foreldrene, i praksis mobiltelefon eller nettbrett. Det er også en alder hvor barna generelt gjerne vil etterkomme foreldrenes ønsker.  Det er også den alderen som bekymrer foreldrene mest i relasjon til barnas digitale liv, for det er da barna for alvor engasjerer seg i sosiale medier, de oppdager online spill, og utforsker nettet mer utbredt, med økt risiko for å støte på upassende innhold. Altså felles interesser, så hva er problemet?

 

Problemet er manglende engasjement fra oss foreldre, selv om muligheten for, og ønsket om, engasjement er servert på et sølvfat. Kanskje fordi vi selv er så “connected” med mobilen eller nettbrettet at vi ikke lenger ser hvor overveldende den digitale verden er som åpner seg for barna når de for alvor gir seg ut på digitalveien. Det er 13 års aldersgrense for sosiale medier i Norge, allikevel har svært mange mindreårige barn en konto - med foreldrenes velsignelse.  

 

Barna utsettes for fristelser i form av lokketilbud og nye “venner”, online spill som tar lommepengene eller får barna til å legge ut informasjon om seg selv, abonnementer som tikker og går i bakgrunnen til høye satser, frekke bilder og hauger av upassende innhold, alt fra pornografi via skremselssider til mishandling av dyr og mennesker. Bilder fra barnas sosiale medier kan kopieres og brukes på anonyme sider for forskjellige formål. Lukkede profiler ingen hindring, det er faste priser for å hacke kontoer på alle sosiale medier. Ansiktsgjenkjenning er kun i startfasen, blant annet på Google, men når det blir vanlig kan barna spores via deres egne og foreldrenes bilder på nettet. Ved jobbansettelser er det ikke uvanlig å sjekke søkerens aktiviteter på nettet, og da kan mye dukke opp, også det man trodde var slettet.  

 

Hva kan og bør vi foreldre gjøre? 

 

Vi må ikke være redd for, eller unnlate, å snakke med barna om fornuftig bruk av digitale medier fra første dag de får tilgang til en computer eller får sin egen mobiltelefon og kan “surfe” på nettet. Og gjerne sette opp noen felles regler. Barna vet nødvendigvis heller ikke hva som er straffbart, for eksempel bildedeling i forskjellige former. Dette bør vi gjøre helt klart for dem. Foreldre og barn bør også ha en avtale om hvilke bilder som er greie å legge ut og dele.  Samtalen bør ikke være en engangssamtale, men et tema som naturlig tas opp fra tid til annen. Fortrolighet om dette gjør det også lettere for barna å fortelle om ubehagelige opplevelser på nettet, bilder eller meldinger. Ved å følge barna våre på digitalveien medvirker vi til at de bruker digitale medier fornuftig, og ikke sprer negativt innhold videre, blant annet.   

 

Foreldre som ikke griper sjansen, men helst unngår “å blande seg”, risikerer å gjøre seg selv og barna en bjørnetjeneste.  

 

For det er ikke bare de mindre barna som er mottakelig for input fra foreldre og andre om digitale medier. En fersk rapport fra barneombudet i Norge, basert på en “ekspertgruppe” av 13-17 åringer, viser nemlig at også ungdommer ønsker større trygghet på nettet. Foreldrene kan gjøre mye av forarbeidet med å snakke om digital nettbruk allerede fra en tidlig alder.  

 

Med andre ord ønsker barn og unge i alle aldre at foreldre bryr seg om deres ve og vel på digitale medier! 

 

Det er tre grunnregler for barnas bruk av digitale medier som går igjen i internasjonale undersøkelser og anbefalinger 

  1. Sett klare regler. Mobilbrukere i alderen 8-12 år er spesielt ivrige etter å imøtekomme foreldrene 

  1. Opprett skjermfrie tider og/eller skjermfrie områder. I stedet for å avgrense hvor lenge barna får være på mobilen eller nettbrettet er anbefalingen nå å ha regler om “digital fritid”, for eksempel rundt spisebordet eller i bilen. Elle “digitalfrie områder, som for eksempel soveværelset. Det er viktig at foreldre, som rollemodeller, følger de samme reglene! 

  1. Diskuter løpende bruken av mobiltelefon og nettbrett. Foreldrekontroll apper er et hjelpemiddel, men ingen erstatning for å diskutere problematikken med barna. Noen foreldrekontroll apper genererer rapporter som kan være et godt utgangspunkt for diskusjon

 

(Vi kommer tilbake til foreldrekontroll apper i en senere artikkel) 

 

En hyppig referert artikkel fra “The New York Times” har mange råd til regler for barnas digitale liv gruppert etter alder: les her 

 

Common Sense Media er enda en amerikansk side som stiller mange relevante og nyttige spørsmål om barnas digitale liv, gruppert etter alder. Lesere kan kommentere hver artikkel, og for noen av spørsmålene er det mange kommentarer fra foreldre, og enkelte fra barn og unge. Artiklene og kommentarene er nyttige innspill for foreldre som er usikre på, eller ønsker å få bekreftet, egne holdninger og regler for barnas digitale liv. Gå til siden her   

 

The American Academy of Pediatrics provides har utviklet et verktøy for å sette opp en media plan for familien, inkludert en kalkulator for å beregne hvor lang tid barnet bør få være på digitale medier, veiet opp mot den søvnen og aktiviteten som barnet trenger. Veldig amerikansk, men en artig øvelse. Prøv det her  


Annonser