Barnas Norge

Nyheter

09. mars 2017

Barn, ungdom og søvnproblemer på grunn av mobil og nettbrett

Søvnige barn i skolen

Primo mars skrev Aftenposten om en amerikansk rapport som har kartlagt innvirkningen av bærbare skjermbaserte elektroniske medier, som mobiltelefon og nettbrett, på søvnen til unge under 18 år. Konklusjonen er entydig – og skremmende: tilgang til, og bruk av skjermbaserte elektroniske medier ved sengetid kan direkte assosieres med for lite søvn, dårlig søvnkvalitet, og søvnighet – gjesp - om dagen. Søvn er en vesentlig faktor for utviklingen av fysisk og psykisk sunne barn og unge voksne, og søvnforstyrrelser i barndommen kan påvirke utviklingen negativt.

 

Mange tidligere studier har påvist at for eksempel TV, computere og spillemaskiner som PlayStation og XBox påvirker søvnen negativt. Det har vi lært å leve med. Det nye er interaksjonen mellom mobiltelefonen eller nettbrettet og verden utenfor, via internett og sosiale medier. Man er konstant «på» inntil man legger mobilen eller nettbrettet fra seg, og det er det som gjør søvnen etterpå så vanskelig, og som også går ut over dagen etter. Barn tenker ikke som voksne og det å kunne fortsette med mobilen etter at lyset er slukket, uten at foreldrene vet det, ses på som en liten «seier» uten tanke på de uheldige konsekvensene det har for nattesøvnen, og for skole eller andre gjøremål dagen etter.

 

Hva kan gjøres for å skape forståelse for problemet fra tidlig alder? Først og fremst snakke med sine håpefulle og forklare problemet. Forhåpentligvis vil det for barna, og foreldrene, stå klarere hvorfor deres håpefulle gjesper tidlig som sent. At det ikke skyldes hverken for sen leggetid eller vitaminmangel eller andre gode forklaringer, men rett og slett usunn bruk av mobil eller nettbrett. Det kan være vanskelig å endre leggetiden, men lettere å erstatte nettiden i sengen med for eksempel lesetid. La barna få lese en bok eller blad til de sovner eller ikke gidder mer, snart kan det være at lyset slukkes når det skal. Eller la barna «deponere» telefonen i en boks eller skuff, eller ved familiens felles ladestasjon. Bruk av elektroniske medier før sengetid eller i sengen er ofte en vane som det ikke krever all verdens å bryte, men for noen en mani som det absolutt bør tas fatt i. I det siste tilfellet kan det være en ide å stenge adgangen til nettverket i huset etter et visst klokkeslett. Forutsatt at foreldrene ikke betaler for store mobildatamengder i barnas abonnement…. Temaet kan med fordel tas opp på foreldremøtet på skolen for å avtale noen felles regler. Og med skolen, for søvnmangel direkte, eller via bivirkninger som depresjon, påvirker fraværet negativt.

 

Omtalte rapport, «Association Between Portable Screen-Based Media Device Access or Use and Sleep Outcomes», som Aftenposten henviste til, er det første systematiske studiet over temaet bærbare skjermbaserte elektroniske mediers påvirkning på barn og unges søvn. Rapporten bygger på 20 kvalitetssikrede studier over temaet, og omfatter over 125.000 barn med en gjennomsnittsalder på 14,5 år, jevnt fordelt på jenter og gutter. Den ble publisert online på American Medical Associations hjemmeside høsten 2016.

 

Barn, ungdom og søvnproblemer generelt – en av de store folkehelseutfordringene

Det amerikanske akademiet for barns vekst og utvikling (pediatri) påpeker flere årsaker til søvnmangel blant barn og unge, blant annet tidlig skolestart og økende koffeinforbruk. «Alle» har imidlertid mobiltelefon eller nettbrett, så effekten av å få flere til å redusere bruken av disse ved sengetid er relativt stor når det gjelder at barn og unge skal få dekket søvnbehovet.

 

I USA oppgir 75% av 17- og 18-åringene at de får for lite søvn, hvilket stemmer overens med undersøkelser i andre land. En undersøkelse blant 2000 barn i Storbritannia i 2012 viste at 74% av barn i alderen 6-15 år sov mindre enn det som var anbefalt for voksne. Diverse norske studier bekrefter at denne prosentandelen også gjelder her til lands.

 

Det kan imidlertid være mange og varierte årsaker som gjør at barn og unge sover langt mindre enn de burde. Alene det at oppveksten er en tid hvor det skjer mye, hvor man gjerne ville være med og oppdatert, og hvor hormonene blir følbare i ungdomstiden, gjør at mange ikke synes de har «tid» til å sove. Andre faktorer, som beskrevet under, er mer alvorlige, men samlet sett er konklusjonen uansett at søvnmangel blant barn og unge er et stort problem.

 

I veilederen for «Barn i Bergen», et prosjekt under Uni Research Helse – RKBU (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), konkluderes det under temaet søvn at:

 

«Søvnvansker vurderes som en av de store folkehelseutfordringene. Lite søvn påvirker skoleprestasjoner, og er man trøtt så kan det også påvirke hvordan man håndterer følelsesmessige utfordringer. I noen studier har man sett at ungdom som har sovet lite blir mindre konstruktive og har lettere for å krisemaksimere. Så det kan få konsekvenser både for hverdagen og for fremtiden.»

 

Uni Research Helse har offentliggjort flere undersøkelser om temaet barn, unge og søvn. (Uni Reserach er et forskningsinstitutt som eies med 85% av Universitetet i Bergen, har 440 høyt kvalifiserte medarbeidere fra 34 nasjoner, som dekker flere fagområder). To av dem er «Søvn og sosioøkonomisk status» og «Vokser barna søvnvanskene av seg?».

 

Den første undersøkelsen ble publisert i november 2016 og påviser at ungdom i alderen 16-19 år som kommer fra familier med lavere sosioøkonomisk status har et større søvnproblem enn jevnaldrende fra familier med normal status. Den andre studien konkluderer at selv om noen barn, som har særlige søvnproblemer allerede fra de første klassene i grunnskolen, vokser disse av seg, så vil andre ta problemene med seg i videregående skole. 1 av 3 som sliter med søvnen fra 7 års alderen og frem til voksenalder risikerer å få kroniske søvnvansker senere i livet.

 

Søvnmangel blant barn og unge må tas alvorlig og foreldre får vurdere tiltak i relasjon til sine barn, for eksempel mobil- og nettbrettbruk som nevnt ovenfor. Det er imidlertid ingen «quick fix» for å få barn og unge til å sove lenge nok. En studie publisert i European Journal of Public Health i februar i år, «Interventions that stimulate healthy sleep in school-aged children: a systematic literature review», konkluderer at det ikke finnes dokumentasjon for tiltak som effektivt løser søvnproblemet, uansett årsak. Målgruppen for studiet var barn i grunnskolealder (4-12 år). De løsningene som vurderes som de mest effektive er senere skolestart, som er et langt lerret å bleke, og et samarbeide om problematikken mellom hjem og skole, som er et enklere tiltak. Uansett hvor vanskelig det kan være å gjøre noe med barn og unges søvmangel er det viktig å ha et våkent øye for at det er der, og om ikke annet forsøke å påvirke dem ved å snakke med dem. 


Annonser