Barnas Norge

Nyheter

18. mai 2017

Politidirektoratet: "Kriminalitet blant barn og unge 2012 - 2016"

Digital mobbing barn og ungeRapporten «Kriminalitet blant barn og unge 2012 – 2016» omfatter antall anmeldte straffbare forhold blant barn og unge i alderen 10 – 22 år. Den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år, men i statistisk sammenheng refererer begrepet seg til antatte gjerningspersoner under 18 år. Gruppen 18 – 22 år er tatt med fordi politiet kan benytte alternative straffereaksjoner også for denne aldersgruppen.

 

Årsaken til den positive utviklingen er sammensatt, men generelt er ungdommen blitt mer «or’ntlige». Flere nasjonale undersøkelser, hvor ungdommene selv tilkjennegir deres syn på tilværelsen, viser at færre ungdommer drikker seg beruset og/eller bruker narkotika, at de trives bedre på skolen, at de føler seg anerkjent av, og har mer til felles med foreldregenerasjonen, og at de har et betydelig sosialt nettverk gjennom ulike sosiale medier.

 

Antall registrerte straffbare forhold i Norge blant barn og unge i alderen 10 – 14 år er lavt. I 2016 ble i underkant av 1900 registrert med ca 2800 straffbare forhold, dvs. at det i gruppen er noen gjengangere. Vinningsforbrytelser stod for ca 40% av forholdene, og det er også eneste type lovbrudd hvor jentene er like «aktive» som guttene. I de neste lovbruddskategoriene, vold og skadeverk, er det alt overveiende gutter som blir anmeldt. 84% av anmeldte forhold ble begått av norske statsborgere, resten fordeler seg på et stort antall land.

 

Antallet barn og unge som blir anmeldt for straffbare forholde stiger med alderen, en av forklaringene er at narkotikarelaterte forhold øker i antall. I 2016 ble 5300 unge i aldersgruppen 15-17 år registrert med 9600 straffbare forhold, mens tallene for aldersgruppen 18-22 år var 16300 og 32900. Andelen norske statsborgere som stod bak de anmeldte forholdene utgjorde henholdsvis 88% og 89%

 

En stor del av rapporten vies livet «online».  Politiet peker på tre negative (og alvorlige) følger av livet «online»: digital mobbing, digitale seksuelle krenkelser og overgrep, og digital handel med narkotika og doping. Det er høyst sannsynlig store mørketall for antallet straffbare forhold som begås via digitale medier (IKT-kriminalitet) i forhold til antall anmeldelser, dette gjelder også den yngste aldersgruppen.  Det er forsket lite på sammenhengen mellom barn og unges digitale liv og hvorvidt dette påvirker kriminaliteten. Noen politidistrikter mener å se en sammenheng mellom fallet i de «tradisjonelle» lovovertredelsene blant barn og unge, og en økning i lovbrudd hvor datautstyr og/eller nettverk er benyttet.

 

I en undersøkelse fra Medietilsynet fra 2016 oppga en fjerdedel av barna at de hadde opplevd å bli utsatt for mobbing, trusler eller utestengning digitalt. Andelen 9–16-åringer som selv oppga at de hadde mobbet, truet eller utestengt andre via mobil, internett eller spill er betydelig lavere enn de som selv har blitt mobbet eller de som har vært oppmerksomme på at andre har blitt mobbet. I undersøkelsen oppga ti prosent at de hadde vært slemme med, eller mobbet, andre, og to prosent at de hadde gjort dette månedlig eller oftere. I følge Folkehelseinstituttet utsettes over 60.000 barn og unge i Norge for mobbing hver dag.

 

Det er vanskelig å skille mellom tradisjonell og digital mobbing, det glir over i hverandre. Den digitale mobbingen innebærer en ekstra, og alvorligere dimensjon: lett å spre og vanskelig, eller umulig, å fjerne.  Mobbing, både tradisjonell og digital, er straffbart! Mobbing er likevel et område hvor mange kvier seg for, eller ikke ønsker, å anmelde forholdet. Det faller lettere å anmelde digitalt misbruk når det gjelder spredning av kompromitterende bilder uten samtykke og seksuelle overgrep i form av tekst eller bilder. Selv om mobbing er like ulovlig og ødeleggende.

 

Manglende anmeldelser kan også skyldes manglende tiltro til politiet. Rapporten nevner selv at en viktig forutsetning for å bekjempe IKT-kriminaliteten er at politi og påtalemyndighet har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om folks, herunder barn og unges, digitale liv. Politiet må kunne arbeide på internett og behandle elektroniske spor, og ha det nødvendige tekniske utstyret og programvare. Når disse forutsetningene er oppfylt vil mobbing, sex-trakassering og overgrep, og ulovlig handel på nett høyst sannsynlig mangedoble antall anmeldelser. Det vil også få en preventiv effekt idet det blir vanskeligere å opptre anonymt eller på annen måte skjule den reelle avsenderen.   

 

Men: det kan være gode grunner til at mobbing ikke bør løses gjennom en strafferettslig behandling, for dermed å gi barn og unge en sjanse til å endre adferd hvis mobbingen skyldes uvitenhet og manglende omtanke, og omfanget er begrenset. Konsekvensen for unge mobbere ved en anmeldelse og dom kan bli store: lukkede dører til flere utdannelser i Norge og utlandet, og innreisenekt til for eksempel USA.

 

Vi foreldre, sammen med skolen og offentlige myndigheter, har derfor en stor oppgave i å forstå alvoret i digital mobbing og annen IKT-kriminalitet, vi må sette oss inn i problematikken og sette grenser. Digital mobbing blant barn og unge kan kanskje synes uskyldig, men er kriminelt og kommer til å sette større avtrykk i anmeldelsesstatistikken med årene. Vi foreldre må få barna våre til å forstå at internett og digitale medier ikke er et lovløst område, og at politiet følger like godt med på om lover og regler overholdes der som «ute på gaten».

 

Rapporten nevner selv en dom fra tingretten i 2016, hvor en 18 års gammel gutt delte et bilde via Snapchat av en jente som hadde sex på en fest. Delingen var ufrivillig og ble gjort uten jentas viten. Siden jenta var 17 år gammel da hendelsen skjedde regnes bildene som overgrepsmateriale etter straffeloven. Dermed fikk gutten et rulleblad som forfølger ham resten av livet.

 

Flere saker er oppe i domstolene i 2017 og etter hvert som det skapes presedens og flere saker blir omtalt kan det gjøre terskelen lavere for at barn sammen med foreldrene anmelder digital mobbing og overgrep på nettet. Uansett avsenderens alder, det er ingen unnskyldning. Strafferammen er inntil 3 års fengsel for ungdom over den kriminelle lavalder på 15 år, selv om nok de fleste tilfellene vil ende med en betydelig kortere og betinget dom (ikke fengsel hvis plettfri oppførsel i soningsperioden). Men rullebladet er beseglet. For yngre barn venter det en alvorlig samtale med foreldre og politi eller sosiale myndigheter.


Annonser