Barnas Norge

Nyheter

31. mai 2019

Kloden har det ikke godt …

I begynnelsen av mai lanserte FN den mest omfattende klimarapporten noensinne, med bidrag fra 150 forskere i 50 land, basert på mere enn 15000 vitenskapelige og offisielle kilder.  Bak utarbeidelsen står «Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services» (IPBES), som ble opprettet i 2012, og har ca 130 land som medlemmer. Formålet med IPBES er å kople global forskning og politisk handling på områdene for biologisk mangfold og økosystemer.

 

Konklusjonen er nedslående: naturens tilstand er kritisk og ustabil, og gjør vi ikke drastiske endringer når vi ikke målene i de tre toneangivende rapportene Aichi Biodiversity Targets (2020), Sustainable Development Goals (2030) og Paris-avtalen (2050). Nås ikke målene får det ikke alene konsekvenser for miljøet, men kostnadene for å motvirke utviklingen vil stadig bli høyere, og det vil medføre folkevandringer, sultkatastrofer, økte sosiale forskjeller m.m.

 

Rapporten konkluderer med at de fem viktigste driverne for den negative miljøpåvirkningen, med relativt størst betydning for den globale utviklingen, så langt er, i prioritert rekkefølge: 1) endring i utnyttelsen av land- og havområder, 2) direkte utnyttelse av organismer (dyr, planter, sopp og mikroorganismer), 3) klimaendringer, 4) forurensning og 5) invaderende fremmede arter.

 

Drivhuseffekten har siden 1980 betydd en økning i den globale gjennomsnittstemperaturen på minst 0,7 grader Celsius, og fortsetter utviklingen i samme takt vil klimaendringene, i noen områder og for noen arter, klatre til første plass på listen.  Effekten av klimaendringene kan allerede måles i naturen, og klima er mer håndgripelig, og kanskje lettere å overskue, enn klodens to mest miljøskadelige drivere p.t.: rovdriften på land- og hav-områder gjennom menneskelig påvirkning, og overbeskatning av dyr, planter og andre organismer gjennom innhøstning, hugst, jakt og fiske.

 

Noen av hovedfunnene i IPBES rapporten:

  • 3/4 av jordens landbaserte miljøer og ca 2/3 av havmiljøene har blitt betydelig endret av menneskelige inngrep. I 2050 forventes mindre enn 10% av landmiljøene å ha unngått inngrep (utvidelse av byer, dyrkning av nye landområder, industrianlegg mm)
  • Tap av leveområder, ikke minst forårsaket av landbruket, og landbrukets bruk av sprøytemidler, er medvirkende til at et stort antall insekter, og mange større dyr og planter trues med utryddelse. Ca 1 million dyr- og plantearter er truet med utryddelse, mange i løpet av noen tiår, som er flere enn noensinne før i menneskets historie  
  • Overbeskatning og nedbrytning av dyrkbar mark har redusert produktiviteten på 23% av alle dyrkede områder, nesten USD 577 milliarder i årlige avlinger fordelt over hele kloden er truet av en drastisk nedgang i bestanden av pollinatorer, dvs. insekter som flytter pollen, mens 100-300 millioner mennesker er truet av oversvømmelser og orkaner på grunn av tap av kystområder og naturlig kystsikring
  • I 2015 ble 33% av den globale fiskebestanden overbeskattet, 60% ble fisket opp til maksimum av hva bestanden kunne tåle, mens kun 7% ble fisket under forsvarlige verdier
  • Omfanget av forurensning fra plastikk er 10 ganger så stort som det var i 1980, 300-400 millioner tonn av tungmetaller, løsemidler, giftig slam, og annet avfall fra industrianlegg dumpes årlig i havene. Gjødsel, fra primært landbruket, som siver ut fra jorden i kystområdene, har så langt skapt over 400 døde soner i havet, til sammen et område større enn Storbritannia
  • De negative trendene vil fortsette frem til 2050 og i årene etter, for langt de fleste problemområdene beskrevet i rapporten. Årsaken er utnyttelse av nye landområder, økt beskatning på planter og dyr, og klimaendringer. Med mindre det tas kraftige politiske grep i alle land. De geografiske forskjellene vil være store, men for kloden som helhet er utsiktene dystre.

 

Rapporten inneholder en anselig mengde utsagn og tall innenfor en rekke områder som bør kunne overbevise den mest kritiske om at utviklingen ikke er holdbar. En video som i store trekk oppsummerer naturens tilstand på kloden er et godt utgangspunkt for å diskutere miljøet i familien, se den her

 

Det blir fort mange tall, og bortsett fra klimadelen, kanskje litt «Norge-uvedkommende». Men: fortsetter utviklingen med mindre avkastning fra jorden, mindre fisk i havene, uttørring av jordbruksområder som følge av temperaturstigninger m.m., så forutser rapporten at det i årene frem mot 2050 kan komme til folkeforflytninger i et omfang verden ikke har sett maken til. Det kan også bli vanskeligere å få fatt på og dyrere importerte matvarer, og lavere selvforsyningsgrad hvis temperaturen stiger. Sommeren 2018 viste med all tydelighet at også landbruket i Norge er sårbart.

 

Den globale utviklingen vedrører derfor i høyeste grad også oss. Selv om det er klimaet som dominerer miljødebatten i Norge, er det nok av eksempler på andre drivere som truer biologisk mangfold og økosystemene. Med vårt langstrakte og biologisk diversifiserte land er vi særlig utsatt for invaderende fremmede arter:

 

  • I 2018 oppdaterte Artsdatabanken den såkalte «Fremmedartslista» med 1473 vurderte arter, 392 flere enn i 2012. De nye artsgruppene er karplanter (242 arter), sopper (52 arter) og biller (21 arter). 23% av alle artene på listen vurderes fra «potensielt høy risiko» til «svært høy risiko» for naturmangfoldet i Norge. Fremmede skadelige arter regnes som en av de største truslene mot mangfoldet i naturen.
  • Planting av trær er et tveegget sverd, skogen påvirker klimaet på flere måter. Planting av gran utenfor områder hvor den forekommer naturlig bidrar til å forringe det biologiske mangfoldet mer enn noen annen art, siden lyset lukkes ute fra skogbunnen. I områder med snø om vinteren absorberer nåletrærne solstrålene, mens bladløse løvtrær reflekterer dem. Nyplanting er primært nåletrær
  • Planting av hurtigvoksende, spredningsdyktige, vind- og salttolerante nord-amerikanske Sitka-graner i stor stil i perioden 1960-75 har ført til at skog har etablert seg helt ned til vannkanten mange steder langs kysten, har ødelagt det biologiske mangfoldet på bakken, og fortrenger andre vekster i innlandet.  Siden områdene er vanskelig tilgjengelig er det krevende å kultivere skogen og stoppe utbredelsen
  • Det tar ca 50 år før man kan konkludere med konsekvensene av en ny art som sprer seg. Veldig få innførte plantearter, via planteskoler eller private, har forutsetninger for å bli såkalte «pestplanter», med stor spredning, men de som er blitt det er for noens vedkommende i ferd med totalt å omforme naturreservater og biologisk viktige områder i Nord- og Syd-Norge. Med varmere klima, og dermed lenger vekstsesong, forventes problemet å øke.
  • Nordland er et eksempel på et fylke som kjemper en kostbar kamp mot skadelige arter. Fylket har 206 fremmede arter i alt (i henhold til «Fremmedartslista»), hvorav 52 i kategorien «svært høy risiko», 24 arter i kategorien «høy risiko» og 31 arter med «potensielt høy risiko». Fylkesmannen prioriterer bekjemping av noen utvalgte arter i kategorien «svært høy risiko». Diise er: Karplanter: Kjempebjørnekjeks, Parkslirekne, Kjempespringfrø, Hagelupin (eksploderte på 1980-tallet, finnes over hele landet), Rynkerose (finnes i alle fylker, regnes som en av de fremmede artene som utgjør den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge), Treslag: Sitkagran, Platanlønn, Pattedyr: Mink, Mårhund, Bløtdyr: Brunskogsnegl (Iberiaskogsnegl, brunsnegl, «mordersnegl»), Flatormer: Lakseparasitten Gyrodactylus salaris (også kjent under navnet «Gyro»)
  • Eksempler på andre fremmede og uønskede arter i Norge i kategorien «svært høy» eller «høy» økologisk risiko»: villsvin, kanin, minibeveren bisam, sørhare, kanadagås, kongekrabbe, snøkrabbe, signalkreps, amerikahummer, stillehavsøsters, japansk drivtang, japansk sjølyng, hybridfrosk, kontinental damfrosk, latterfrosk, harlekinmariehøne, mørk jordhumle, vrifuru, m. fl.  2120 av de 3140 artene på «Fremmedartslista» er karplanter, dvs. landplanter spennende fra store trær til de minste planter, bortsett fra moser. De følgende fire største artsgruppene på listen er insekter (466), sopper (146), fugler (71) og krepsdyr (57)

 

Les oppsummeringen av IPBES rapporten her

 

Les hele rapporten her

 

Se IPBES video om pollinatorer, pollinering og mat, kort og godt: hvorfor er insektene så viktige for 75% av verdens matproduksjon? Se videoen her


Annonser