Tørfoss kvengård

Reisadalen er et viktig område for kvensk kultur og byggeskikk. Allerede på 1700-tallet kom det folk fra Finland til området, og ikke bare hit, men til mange steder i Troms og Finnmark. Årsaken var vanskelige levevilkår der de kom fra. I Norge livnærte de seg av jord- og skogbruk, og fiske. Havfiske ved kysten, og elvefiske i innlandet. I Reisadalen var det godt fiske i Reisaelva.

Tørfoss kvengård ble ryddet på 1750-tallet. Kvenene var kjent som gode håndverkere som bygget sine egne hus og båter, og laget sine egne redskaper. Våningshuset ble bygd i 1931, og har innredning fra mellomkrigstiden. Verandaen er amerikansk inspirert siden den ble laget av en snekker som hadde vært på andre siden av Atlanterhavet! Ellers er det flere karakteristiske kvenske trekk ved huset, som karmer som heller innover, med en renne under, for å samle drikkevann.

Bårstue, røykbadstue, driftsbygninger og tre buer gir et inntrykk av hvordan gården kan ha sett ut på 1700-tallet. Buene, hvorav den ene trolig stammer fra den første bosettingen på gården på 1700-tallet, ble brukt som kjøtt-, ost-, kles- og redskapsbu. Bakerovnen i bårstuen kunne romme opp til 20 brød, og blir fortsatt brukt enkelte ganger om sommeren. Røykbadstuen har ingen pipe, og en røykovn som er typisk for kvensk kultur og byggeskikk.

Gården ble fredet av Riksantikvaren i 2019. Besøk gården og få et innblikk i hvordan en kvensk familie har levd og livnært seg, og hvordan kvenenes kultur skiller seg fra norsk og samisk.